Åfjord Art Month er en kunstfestival som finner sted hvert annet år. Her kan du oppleve ung samtidskunst fra inn- og utland på forskjellige steder i kommunen. Hver Art Month har sitt eget tema. Vi jobber sammen med unge kunstnere som ønsker å skape kunstverk som springer ut fra lokale undersøkelser, der menneskelige relasjoner og lokale kontekster blir sentrale for verkene. Vår tilnærming til kunst har fokus på det relasjonelle og det sosiale miljøet. For å låne fra Nicolas Bourriaud, arbeider vi med kunsten som et sosialt mellomrom. Denne kunstforståelsen står i kontrast til en mer tradisjonell tilnærming, hvor kunst forstås som et isolert objekt. Hos oss er kunstverket ikke nødvendigvis et fysisk objekt, det kan også være en handling.

De utstillingene vi lager, produserer ny kunnskap om hvordan kunsten inntar et sted og hvordan kunsten plasserer seg i en større samfunnsmessig sammenheng. Vi legger vekt på at kunsten skal skape møter mellom kunstneren og oss som bor her. Med våre kunstprosjekter undersøker vi sosiale forbindelser, og vi beveger oss ofte på grensen mellom kunst og det levde livet. Verkene lages primært til befolkningen, deres venner og familier, samt dem som besøker kommunen. Mange, både fagfolk og andre lokale, følger med på sidelinjen og hjelper kanskje med materialer, kunnskap, innkvartering m.m. Som kunstner vil du derfor ha direkte tilgang til mennesker med inngående kjennskap til lokale forhold.

2025

STED

Deltagende kunstnere 2025

Emil Andersson (Sverige)

Chenghye Sophia er en tverfaglig kunstner som arbejder på tværs af medier som skullpter, digitalt rum, 3d print, keramik, mekatronik og tegning. Hun er særligt optaget af at forene analoge og digtale teknologier, de dette spejler de uklare trenser mellem den fysiske og virtuelle verden og rejser spørgsmål om de udvidede begraver taktilite og immaterialitet. Hun arbejder sammen med de materialer hun anvender og omfavner deres uforudsigbarhee resultater. Ødelæggelse både bevidst og ubevidst spiller en væsentlig rolle i den kreative metode og udgør både process og resultat.

Til Art Month har Lee arnejdet med taktilitet, minner og identitet. Diss går som en rød tråd gjennom Cheonghye Sophias kunst. Hun har skabt værket «Hvor vi går igjennom – De gjemte fortellingene – Stokkøya 2025»,til Parken i Åfhjord,  samt et temporært eksperiment på Stokkøya.

Sophia har en forkjærlighet for naturmaterialer og undersøkelser av hva disse materialene kan brukes til. Skulpturene i parken er laget gjennom bearbeiding av marin leire, den spesielle typen leire som avsettes i kyst- og havmiljøer. Ved å kombinere marin leire med sjøgress, aske fra tre og leire fra andre steder, har hun skapt et nytt materiale som danner skulpturens skall.

Gjennom bearbeiding av materialene utforsker Sophia tekstur, overflater, estetikk og plastisitet. Hun er opptatt av materialitet og oppfinner gjerne nye materialer for å undersøke deres muligheter.  

På Stokkøya har hun vendt sin prosess ut mot verden og bygget en transportabel keramisk ovn. Her har hun, ved hjelp av brukt matolje fra restauranter og mineraler, skapt en ovn som kan brenne glass og keramikk.

På Stokkøya har hun vendt prosessen sin ut mot verden. Her er vi invitert inn i kunstnerens verksted. På stranden på Stokkøya har hun bygget en transportabel keramisk ovn, drevet av brukt matolje og mineraler, som kan brenne glass og keramikk. Verket er et temporært eksperiment, som hele tiden balanserer på kanten av å mislykkes. Her er det prosessen – snarere enn det ferdige objektet – som utgjør meningen.

Steder kan være fulle av minner og historie. Et sted kan være gjennomsyret av en spesiell ånd eller ha symbolsk betydning. Steders betydning kan være kjent vidt og bredt, og andre steder kan være hemmelige steder som kun ganske få kjenner til. Steder kan forandres av lokal politikk eller globale forhold. Stedet du bor, stedene du har bodd og stedet du vokste opp, har formet deg. Det former dine minner og har kanskje betydning for hvem du er?

Kunstnere som kommer til Åfjord fra et annet land eller et annet sted i Norge, opplever et sted på en annen måte enn de som bor der. De ser på stedet med deres kulturelle bagasje, og får øye på ting som vi overser i vår hverdag. De får ideer gjennom å undersøke og betrakte landskap og bygg, ved å lytte til lokal kunnskap og stifte bekjentskap med lokale materialer og tradisjoner.

Art Month 2025 setter fokus på hva steder betyr for oss – hvordan vi former dem og hvordan de former oss.

Fire kunstnere fra fire forskjellige land har bodd og arbeidet i Åfjord. Deretter har de tatt forskningsmaterialet sitt med seg inn i atelierene sine og skapt verk til Åfjord Art Month. Nedenfor finner du en presentasjon av kunstnerne og deres verk.

Til Åfjord Art Month har Andersson utviklet filmen Kveita på land i samarbeid med koret Yilin’s, Krifo fiskemottak og en lokal tekstforfatter. I sin kunstneriske praksis kombinerer Andersson en sterk fortellerkraft med en lyttende tilnærming til stedets mennesker og deres kunnskap. Han forener evnen til å fortelle den gode historien med en stor åpenhet for erfaringene og menneskene som bor på stedet der han arbeider.

I sitt arbeid anvender Andersson fotografi, video, skriving og relasjonelle metoder, samt performance, publisering og institusjonsbygging. Han interesserer seg for land og ressurser, forholdet mellom sentrum og periferi, arbeid og makt, organisert motstand, landsbyen, sted, det langsiktige og den lille skalaen i det globale.

Dette fører ham til særegne nisjer – lokale band, korsangere, teaterfolk og industrier. Denne gangen er det fiskens vesen og fiskeindustrien i Roan som har blitt en del av hans kreative prosess. I sitt verk sammenstiller han kompleks tematikk på en direkte og lekende måte.

Eikelands kunsteriske arbejde tager udgangspunkt i spørgsmål knyttet til oplevelser af vores omverden, både med hensyn til lokale og globale perspektiver, og hvordan forskellige opfalltelser opstår, deles, formes ogændres gennem etableringen af narrativer og myter. Som kunstner intereerrer hun sig for at udforske disse spørgsmål fra voreskelleige ståsteder, hvor hun også søger at involvere ikke-menneskelige perspektiver gennem en komnination av naturvidenskabelige og fiksjonelle elementer.

Hun har utforsket endringene i Åfjords landskap og hvordan ulike interesser former de dominerende fortellingene om området. Drevet av nysgjerrigheten etter å finne spor av reinsdyr, ble hun gjennom menneskers fortellinger ledet til Osen og videre til Snåsa, hvor hun fant en melkebolle som opprinnelig kom fra Åfjord.

Sporene etter reinsdyr ble etter hvert til en undring over de sporene som ikke fantes, eller som ikke var synlige. Gjennom et reinsdyrs blikk søker hennes verk å gjøre det usagte synlig og å undersøke mekanismene som opprettholder denne usynligheten.

I sitt arbeid for Åfjord Art Month viser Eikeland oss at et reinsdyrs øye er tilpasset for å se forskjellig, avhengig av årstidene. Hun viser oss også en skulptur som fremstiller veinettet i vindparken. Hun undersøker hva som former måten vi forstår landskapet på – hva som blir fortalt, og hva som blir utelatt fra fortellingen. Hvilke mekanismer opprettholder hvilke fortellinger?

Jamie Haimmill er fra Macclesfield i Nordvest England. I sin praksis spænder han over en række medier, der inkluderer skulptur, video, installssion og sang. Han interesserer sig for håndværkets, industriens og musikkens historiske tradisjover. Han er interesseret i objekter, billeder og kontekster som kan virke ude af takt med sine omgivelser samt de tiltænkte værdier eller funksjover som kan han kan afdække eller stille spørgsmål ved. Mange af hans værker har en poetisk tilgang til landskabsbegrebet og de komplekse samspil mellem menneskelig aktivitet og industri i deres omkringliggende miljøer.

har et spesielt blikk for objekter som fremstår som malplasserte i sin tid – gjenstander som bærer spor av andre epoker og kulturelle sammenhenger. I Åfjord ble han særlig opptatt av strengeinstrumenter og lokale musikktradisjoner. Innbyggere i Roan introduserte ham for to eldre, lokale instrumenter: psalmodikonet og siteren. Dette førte ham videre til folk som eide de ulike instrumentene, og som i noen tilfeller også kunne spille på dem.

Nysgjerrigheten hans rettet seg ikke bare mot instrumentenes historie, men også mot lyden av dem – hvordan de faktisk låter, og hvordan de kan aktiveres i en samtidskontekst. Utgangspunktet var interessen for den forbindelsen mennesker fortsatt har til disse instrumentene. Tilbake i London begynte Hammill å skape nye og oppdaterte versjoner av de gamle instrumentene, som både gjenkaller og fornyer tradisjonene.

I hans videoverk brukes instrumentene på en eksperimentell måte. Her inngår lydopptak av lokale mennesker som spiller på de gamle, ustemte instrumentene, sammen med opptak av venner i London som prøver ut de nye. Hammill kombinerer samtidige musikalske uttrykk med musikkvideoens estetikk. I filmen høres lokale musikere spille på de gamle og noe slitte instrumentene.

Under sin research hentet Hammill inspirasjon fra en sangbok med folkesanger ved biblioteket i Roan, samt fra arkivopptak ved Norsk senter for folkemusikk i Trondheim. Her ble gamle danser og bevegelser utgangspunktet for koreografi, kostymer og scenografi i videoen. På denne måten veves fortid og nåtid sammen i et eksperimenterende møte mellom London og Åfjord.

Til utstillingen har han gjenskapt en oppdatert versjon av siteren som publikum kan spille på. I tillegg iscenesetter han to karakterer i utstillingsrommet: den ene inspirert av folkeeventyr, goth og heavy metal med et hint av fashion, den andre en hybrid mellom jeger og elg.

2023

Open Call (expired)

I 2023 satte vi fokus på uskrevne spilleregler. Altså den kunnskapen vi alle har om hvordan vi oppfører oss, snakker i en bestemt situasjon eller på et gitt sted. I kirken, på skolen, rundt middagsbordet, når du møter noen som er syk, eller om noen har bursdag. De tingene man kjenner og vet at man bør gjøre, når man er kjent med et sted.